torsdag 3. juni 2010

Og vi våker litt igjen

Etter gode dager kommer tyngre.
Det er skolestreik og snuppa sprenger grenser. Jeg og mannen veksler på å jobbe, og siden han går kveldsvakt denne uka har vi latt R besøke venninne noen timer mens jeg er på jobb og han er på jobb. Vi snakker på mobil med henne, vi tekstmelder, hun har med toalettmappa og hun har med mat, men kontrollen - den der man er til stede og ser og tolker og vet - den svekkes.

Akkurat nå målte jeg henne til 21. Det er over midnatt, og jeg satte to enheter. Dia-sykepleieren vår sa at vi skulle sette én og én enhet, men erfaringa er at de tar henne veldig sakte ned når hun er så høy. I tillegg har hun våknet på bs under seks de to siste dagene, og jeg satte ned basaldosen fra 4 til 3, etter tidligere råd fra legen.

Så er det bare å vente og se. Jeg mistenker at hun i dag har gått litt for lenge uten mat (dog med helt fint bs hele veien) og så fikk hun først grøt (med doser NovoRapid som tidligere har fungert helt tilfredsstillende) og så ville hun ha litt kokt ris til kvelds. Med nye doser NR som har fungert før.

Som diamamma føler jeg av og til for å straffe meg selv. Straff som fortjent for ikke å ha fått det til. Men den største straffen får den nydelige jenta mi som igjen måtte rykkes ut av sin prinsessesøvn for å sette penn.

Sukk og sukk.
I morgen (eller i dag blir det vel) skal jeg på foredrag med en av Norges ledende forskere på diabetes. Jeg håper jeg kan overlate henne i min pappas varetekt med et godt bs.

---
01.22: Snuppa nekter å la seg måles. Jeg stikker, og hun vrir seg unna. Nytt forsøk om en halv time. Måtte hun sove dypt.

3 kommentarer:

  1. Ja, ting som ein før ikkje ante kunne ha noko å seie for diabetes oppdagar ein har det. Som ein streik f.eks. Alt som gjer at ting er litt utanfor normalen gjer ting trøblete :( Hos oss greide vi å presse gjennom (med mykje om og men), å få heimekontor annakvar veke eg og mannen. Når jenta skulle starte på skulen, og det var over ein halv time kjøring frå byen og heim, så var det uaktuelt at vi begge skulle vere borte. Heldigvis fekk vi orden på det - etter at eg trua med å seie opp, og etter ein laaangt og intrikat søknad om kvifor dette var viktig for hennar helse. "Er det ikkje berre å sette ei sprøyte med insulin, og så er alt ok, liksom?"

    Men nå skal eg ikkje vere kjepphøg - eg visste lite om diabetes sjølv, før vi fekk det i hus.

    Mål på 20 er høgt ja, men i vår heim skjer det dann og vann. Det er vel den kokte risen som gjorde det da - masse karbohydrat og vanskelig å berekne insulinmengde. Syns i alle fall eg :) Har de testa ut pommes frites? Det er heilt forferdelig. Om vår jente et dette på kvelden må eg opp to gonger om natta for å gi ekstra insulin. Eg kan ikkje gi alt i ein dose, men fordele det jevnt og trutt ut over kvelden. Det går an å stille inn pumpa til å gi ekstra dosar automatisk, men eg har ikkje satt meg inn i det enda. Burde teste det ut.

    Elles hugsar eg at eg syns ratarden var problematisk, rett og slett fordi den gjer ein avhengig av å måtte ha matinntak. Den ligg der liksom og ulmar og sender personen nedover. Eg veit at den egentlig er meint som ein bra ting, men i mi verd var den berre negativ :D

    All min sympati for korleis du har det :( Det første året er ille, men det blir jo betre. Det vanskelige er også å ikkje smitte så mykje bekymringar og gi for mange formaningar heller. Vi har diskutert dette mykje - prøve å ha eit avslappa forhold til det - prøve å ikkje stresse ungen - prøve å unngå at dette blir ein maktkamp oss imellom, og at diabetes skal få ein større plass i familien enn den strengt tatt har krav på. Møkkasjukdom!

    SvarSlett
  2. Tror vi skal be om Lantus eller Levemir når vi skal på neste kontroll. Nå må vi alltid ha i bakhodet at Insulatarden kommer til å ta henne ned på natta, noe som jo er greit hvis hun ligger litt høyt på kvelden. Men det hadde vært godt å vite at hun har et stabilt bs gjennom natta, i den grad det er mulig.

    Pommes frites spiser hun stort sett ikke, men elsker grøt, og det skal hun fortsatt få, bare ikke samme dag som kokt ris.

    Etter infomøtet i går kveld kjenner jeg jo angsten ete sjela ytterligere. Kolesterol, blodtrykk, blodsukker og at du aldri når langtidssukker på 7 prosent hvis du ikke er mellom 4 og 7 før måltid og under 10 to timer etter mat ...

    SvarSlett
  3. Veit du, nå sånn i starten får du de ta det litt piano når det gjeld dette med langtidsblodsukker. Det er klart at dette er viktig, men nå i starten har de meir enn nok med å finne ut korleis ulike matvarer påverkar BS. Ho har mange, mange år igjen av livet sitt, og tid nok til å justere langtidsbs'et sitt ned. Hugs at de har tabbekvote, og særlig nå :)

    De gjer dykk sjølv ein stor teneste dersom de tenker gjennom kostholdet i familen. De er kanskje kjernesunne frå før av, men dersom de er som oss andre dødelige, så kan de ha god effekt av å t.d. droppe baguett til middag, og servere salat til pizza. Joda, eg veit - diabetesbarnet forsyner seg kanskje ikkje av salaten, men dersom mor og far gjer det, så kan det hende at ho PÅ SIKT ser salat som ein naturlig del av pizzamåltidet.

    Rom blei ikkje bygd på ein dag :) Hang in there.

    SvarSlett