Ser du meg?

Pumpekurs, dag 1

• Pluss for ei anna diajente på kurset på samme alder
• Ved lunsj var det tid for å sette øvelse ut i praksis: Snuppa tok jomfruturen og skjøt nåla inn sjøl
• Alt fungerte fint ved lunsjen, snuppa kommenterte flere ganger hvor deilig det var å slippe penna

På tur til parkeringsplassen i cirka en meter snø mister jeg mobilen. Vi leiter som gale, vi kjører hjem, vi kjører tilbake til parkeringsplassen og leiter enda mer, finner mobilen og vel hjemme kjenner jeg at det lukter ganske sterkt insulin av snuppa. Vi måler. Hun er 22. Nå har vi korrigert med penn 2E, sjekket at slangen ikke er tett og at koplinga (kalles den det?) til nåla sitter riktig på. Vi tror den ikke satt helt som den skulle. 

• Litt plunder så langt altså, men vi er foreløpig ved godt mot!

Klokka 20.30: Fortsatt 18 etter korrigeringer. Ny kanyle skytes inn (hun gjør det sjøl), vi kobler slangen til og setter nye enheter med penn til kveldsmat og som korrigeringsdose. Motet er litt redusert. Nærmere øyensyn tyder på at den første nåla hadde fått seg en bøy.

En første gang for alt

Også måling av ketoner i urinen. Snart to år etter diagnosen var et faktum, har vi altså gjort det. Sett den lilla fargen. Jenta med jernhelse kunne ikke stå imot influensasesongen. Hoste. Varm. Snørrete. Slapp. Og høyt blodsukker. I flere dager har hun ligget på 12-15. Vanskelig å få ned. I dag dro vi på sykehuset. De ville ha oss inn for en sjekk.

Blodprøvetaking er ikke lett som en plett sjøl om man stikker seg i fingrer og mage og lår flere ganger i døgnet. Det er et rent lite helvete. (Takket være vårt legesenter som stakk og stakk den dagen hun endte på UNN med diabetesdiagnosen og satte sprøyteskrekken i henne.)

Nå har vi lært et nytt ord. Blodgass. Den var det heldigvis så lite av (antar vi) at vi fikk dra hjem igjen. Allmenn helsetilstand danka ut spor at ketoner også på sykehuset.

Nå er vi hjemme. Med gasbind på finger og tørka tårer på kinn.   ❤

***

Oppdatering 13.2.
I dag gikk hun glad og fornøyd på skolen etter ei uke hjemme. Hoster fortsatt litt, blodsukkeret er fortsatt litt for høyt, men ellers alt vel. Det var influensa, kunne barnelegen bekrefte i brevet som var stilet direkte til diabarnet med ønske om god bedring. Det kan vi like.