torsdag 31. mars 2011

Et eget univers

I dag møtte jeg ei flott dame jeg aldri har møtt før. Sprudlende, kreativ. Verbal med veldig utstråling. Et stykke uti samtalen sa hun plutselig at hun har diabetes. Type 1? spurte jeg. Ja.

Brått åpnet døra seg til et eget univers av innforståtthet. Som om vi var på vår egen klode der språket vi snakket var fremmed for alle rundt. Lantus, Levemir. Penn. Pumpe. Høyt blodsukker. Lavt. Så rart. Og samtidig så fint.

Og nok en gang en bekreftelse på den usynlige sykdommen. 
Det er så mange der ute.

2 kommentarer:

  1. Sånne møter betyr av og til fryktelig mye mer enn hva en skulle tro :)
    Jeg kjenner at jeg har fryktelig lyst til å møte et voksent menneske som har kjent sykdommen på egen kropp igjen snart.

    SvarSlett
  2. Håper du møter noen snart, Vala.
    Vi var på treff nylig for foreldre med diabarn, og alt føles så mye bedre når man slipper å forklare ... og ikke minst godt for ungene å se at det er andre som har det som dem.

    SvarSlett