lørdag 1. mai 2010

Selvinnsikt

Jeg er et tålmodig menneske. Men den siste måneden har jeg kjent på egen utålmodighet.
Tørsten etter å vite. Forstå. Kunne. Mestre. Klare.
Jeg skulle aller helst hatt all kunnskap inne i går.

Derfor trøster jeg meg i dag med legens ord:

Det tar ett til to år før dere er der dere skal være.
Og vi har vært drøye to uker på egenhånd i diabetesland. Og fikk i dag ros for arbeidet vi har gjort. Det gjorde godt å høre. Men medaljen er det R som skal ha.

De målte forresten HbA1c (langtidsblodsukker) i dag.
Det var 9,3.

Ikke heng dere opp i det tallet
Sa legen. Verdiene er ikke sanne, i den forstand at hun kun har vært medisinert så kort tid. Men hun kunne ikke vært lavere, gitt tida vi har hatt til rådighet. Før sommerferien skal vi tilbake på kontroll. Det blir spennende. Og det beste av alt i dag - HbA1c ble målt ut fra stikk i fingeren, og hun slapp Emla-krem og nål i armen.


Fine, fine jenta mi. ♥



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar