Noen dager blir alt bare tull. I dag er en sånn dag. En "spise og blir aldri mett"-dag. Da er det vanskelig å holde blodsukkeret stabilt og få til tre-fire timer mellom hvert måltid.
I dag har R spurt etter mat hver andre time. Sulten. Jeg er sulten. Og jeg kan jo ikke nekte henne mat heller. Så blodsukkeret har gått fra 4,8 til 11,2. Og jeg sliter med å finne riktig insulinmengde. (Og pappaen hennes er på jobb, så det er ingen å diskutere det med.)
Jeg gjør mitt beste og gleder meg over det vakre vårværet. Hagearbeid har alltid vært min avkopling. Men selv ikke det klarte å holde diabetestankene unna.
Det er visst en sånn dag, ja.
---
Jepp. 23.30 var bs på 16,2. Én ekstra enhet satt (hos søvnig frøken som insisterte på å sette selv. Hjertet blør.) I skrivende stund har jeg gitt opp å måle nytt bs. Prøvde, men hun våknet, og det ble den forbannede Error og nå slår hun meg vekk. Fandens diabetes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar