Oppsummering

Konklusjonen etter dagens kontroll: Vi fortsetter med Levemir.
Sjøl om vi foreldre ikke synes vi har så gode blodsukkerverdier å vise til, var legen av en annen oppfatning, og det kjennes godt, ferske som vi er.

Med fire ører i stedet for to (mannen var med) var det lettere å ta inn informasjonen om hva som skiller Levemir fra Insulatard, (vi må ikke være så pinlig nøyaktige med å sette nøyaktig tolv timer etter forrige dose, og vi kan gi R et slingringsmonn i forhold til mat - hun kan spise når hun er sulten, ikke fordi det er tre-fire timer siden sist - noe jeg tenker må være ekstra godt med tanke på hvor mange diabetikere som utvikler spiseforstyrrelser). Men vi skal sette Levemir til kvelds når R spiser kveldsmat og setter rapid - "så blir det ikke så mye styr", som legen sa. Kloke ord. Vi/jeg har vært veldig opptatt av "at vi satte jo L klokka 09 så da må vi sette L kl 21 også. Ikke nødvendig.).

I kveld igjen ble det føling. 3,4 og "mamma, jeg føler meg så rar". Jeg og mannen diskuterte på forhånd- en hel enhet eller en halv? Det var ikke så lenge siden hun hadde fått tre rapid til måltid, men det ble én, og mamma fikk rett, dessverre. (Enkelte ganger er det nemlig slett ikke morsomt å "gjette riktig".)

Men vi fikk en fin repetisjon i dag i forhold til føling. Gi litt drikke først, og ha litt is i magen før fast føde. Vi har vært litt paniske i forhold til føling og mat og føyd R sin umiddelbare sultfølelse. Men den roer seg altså ganske kjapt, bare hun får litt drikke å jobbe med først.

Ellers kan nattmennesker som oss med fordel sjekke bs klokka 02, hvis vi sitter oppe så lenge, i stedet for 04. Så lenge det har gått to timer etter mat er det ett fett. Bs er bs - når vi snakker om denne type kontrollmålinger.

Og, ja - stix skal vi ikke bry oss med, foreløpig. Så lenge vi klarer å ta henne greit ned etter kjappe høye bs, er det unødvendig. Hun vil ha sukker i urinen på bs på 15 og oppover, men så lenge vi kjapt får henne ned vil dette tisses ut. Men blir hun skikkelig syk - får halsbetennelse eller influensa - og vi ikke får blodsukkeret hennes ned, skal vi sjekke ketoner. For da er det meget mulig syreforgiftning på gang, og hun skal legges inn. Oj.

Denne bloggposten er neppe nyttig for andre enn meg selv, men det måtte skrives ned. Beklager stream of consciousness.

Ellers setter jeg umåtelig stor pris på at dere legger igjen et ord eller to. Virkelig. Takk.

Levemir - dag 4

Så mye nytt er det ikke å melde fra Levemir-fronten. Vi svever høyt og lavt og har ikke hatt en eneste morgen under 6 siden starten. I går var lavest tall 5,5 og høyeste 19,3! Snuppa var med pappaen på jobb, og matinntaket skulle ikke tilsi at det gikk så høyt. Brødmaten var av det grove slaget, og isen hun fikk var en saftis med tilpasset insulindose.

I dag er også laveste tall 5,5 og høyeste 11,5, men sistnevnte tall teller ikke i og med at det var sjekkmåling én time etter mat. En time seinere var hun nede i 7,8. Likevel - det hadde vært godt med en dag med gjennomgående lavere tall.

Ellers surfer jeg om diabetes og leser sikkert litt for mye. Om foreldre som sjekker urin for ketoner på regelmessig basis. Vi har vel målt et par ganger siden diagnosen var et faktum. Ikke synes jeg stixene er enkle å tolke, heller. Og høyt bs fordi man har bommet på insulindosen tilsier vel ikke at man må sjekke urin? Eller er jeg på jordet?


Og mens jeg skriver roper snuppa at hun ikke føler seg så bra. Hun skjelver og er 2,4. I rest my case.

Levemir - dag 3

Ingen dag er lik. De siste dagene har R våknet med bs på 7,3, 6,3, 8,6 og 10,8.
Siste måling i går kveld var 10,7, og samsvarer dermed godt med dagens første måling - bortsett fra at hun var 4,4 klokka 01 i natt og mannen måtte ile til med mat.

I går var hun forresten på vift med venninne. Ut på sykkel med lommeboka og diabetesmappa og ei lita føling i forkant som gjorde mammaen ekstra nervøs. Hun kjøpte både softis og blomster. Det siste til meg. ♥

Diabetesmappa hadde venninna tatt med seg hjem, men vi fikk tak i den til sist. Og jeg var lykkelig over at nok en ekspedisjon gikk greit.

* * *

I natt sov hun i vår seng igjen. Men tro bare ikke at kosedyrene mangler omsorg av den grunn. 

Skyfri himmel

Levemir - dag 2

Fy og skam og flau. Jeg klarte ikke å våkne til nattmåling. Slo av vekking på mobilen og forsvant inn igjen i søvnen. Sånn går det når snuppa sniker seg inn til meg i senga og underbevisstheta sier at da er det trygt.

Og trygt har det nok vært. Hun har sovet rolig og våknet med bs på 6,3. Gikk høyt utpå kvelden i går også, men denne gangen lot jeg være å korrigere siden hun allerede hatt fått noen runder rapid.  Men legens ord om at hun med Levemir skal sovne og våkne med samme blodsukker, det går jo bare ikke. Da skulle hun jo våkne med høye tall?

Tåmodighet er en dyd.

Levemir - dag 1

R var høy i går kveld. Hun lå på rundt 14 og var på siste måling før vi la oss oppi nesten 16. Det ble en del rapiddoser i løpet av kvelden, noe jeg tror er årsaken til at hun var 3,7 da jeg målte henne klokka 4 på natta.

Jeg er sulten!

Sa hun da hun til sist våknet. (Jeg prøvde å stikke henne et par ganger med det resultat at hun rykket handa til seg og gjemte den godt under dyna hver gang ...) Så ble det til at hun fikk stikke sjøl, fikk et glass appelsinjuice som hun drakk med andakt, og så var det inn i vår seng. Hun sovnet heldigvis ganske fort igjen, men jeg ble liggende og vri meg lenge. Sulten var jeg også. :-)

I morges var hun 7,3. Jippi! Jeg er veldig spent på resten av dagen og natta som kommer. Det er møkkasommervær og mye stillesitting foran data på henne i dag. 

Finspist

Det er rart med mat. Før vi ble lagt inn på sykehuset hadde R knapt smakt knekkebrød. Men der og da sto det framme, og ble på ett eller annet vis hennes nye mat. Knekkebrød med brunost. Morgen og kveld. Ikke det optimale, men for oss var det viktigst at hun spiste. At hun nå er - unnskyld uttrykket - dritlei knekkebrød med brunost, skjønner vi godt.

Å ha en finspist diabetiker i huset er ei ekstra utfordring. Og vi sliter virkelig med å få til et variert kosthold.
Så hva spiser hun?

• knekkebrød (grovt og fint) med brunost eller salami
• ristet brød med leverpostei (den er ny, gitt)
• risengrynsgrøt (elsker)
• hamburger (med grovt brød)
• fiskeburger (med grovt brød)
• pølser (med ris eller brød)
• tomatsuppe
• fullkornsspaghetti (har vi dårlig erfaring med)
• taco (det vil si kjøttdeig pluss litt ost, agurk og grovt pitabrød)
• og drikker Fun Light

Før diagnosen gikk det mye i hurraprodukter som nudler og yoghurt.
Hva jeg vil fram til med dette innlegget? Vet ikke. Trenger bare å skrive det ned. Tusen mattips hjelper jo ikke på den som rynker på nesen av det meste, men jeg tar gjerne imot tips likevel.

Og så depper jeg litt i kveld over å ha bommet på insulinmengden. Tre dager uten ansvar og vips - total amatør!

Kontroll

Så var dagens kontroll unnagjort.
HbA1c: 7,9. Ideelt sett burde det vært litt lavere (mellom 7 og 7,5, ifølge vår dia-sykepleier), men de to ukene med høyt bs har nok virket inn.

Vi ble enige om å bytte fra Insulatard til Levemir. (Legen kunne ikke svare på hvorfor vi ikke fikk Levemir fra starten av.)
Jeg liker ikke at vi hele tida har vært nødt til å ta med i beregninga at Insulatarden tar R ned. På dagtid er det greit, men ikke på natta, siden R er så vanskelig å få målt. Med Levemir får vi forhåpentligvis en jevnere kurve, men det betyr noen nattlige målinger framover før vi skal på sykehuset neste mandag og ta en prat om hvordan det har gått.

Hvis jeg forsto alt riktig (legen var stressa og all informasjon kom i turbofart), vil like bsmålinger (som 10 på kveld og 10 på morgen) indikere at vi har truffet riktig med insulindosen. Er hun mye lavere påfølgende morgen enn på kvelden, må vi justere mengden ned. Men vi må la det gå noen dager før vi går inn og korrigerer. Godt dia-sykepleieren ikke går på ferie før i midten av juli. Jeg kjenner at jeg kommer til å trenge henne framover.

(Er det normalt at man som diamamma av og til kjenner det som om hodet skal sprenges?)

R skal også få juniorpenn, slik at vi kan gi halve enheter ved behov.
Hvorfor vi ikke fikk den i utgangspunktet, se det var også et spørsmål uten kloke svar.

Første frihelg

Så er første "frihelg" straks over. Frihelg i den forstand at jeg ikke har målt et eneste blodsukker siden fredag. Årsak: Mannen og snuppa har vært på besteforeldretur og er i skrivende stund på tur hjem.

Men det er rart med det. Hun har vært i tankene mine hele tida. Og selv om jeg har kunnet sove (etterlengtet) lenge, har jeg våknet i den tida vi pleier å måle og sette basaldose i helgene.

Tekstmeldingene har tikket trofast inn fra mannen. Med svært gode tall. Han har gjort en kjempejobb.

I morgen skal vi på første skikkelige tremånederskontroll siden diagnosen. Jeg er spent!

Avslutning

I dag er det avslutning på skolen for jenta mi.
Jentene kunne ha med noe salt, guttene noe søtt.
Vi avtalte at hun skulle ringe når det var tid for godteri.
Hun ringte, og var 4,7. Og hun var fortvilt i stemmen. Det var ikke så mye godteri igjen og hun hadde lyst til å spise masse og hva gjør man da, når man ikke aner betydninga av mye eller lite igjen?

Jeg ba henne sette én enhet, siden Insulatarden tar henne ned midt på dagen. Så får hun heller kose seg med godteriet og vi får ta henne ned hvis behov når hun kommer hjem.

Noen som oss

R har kjæreste. Han er fersk, men har vært forelsket i henne siden første klasse. Nå er de snart ferdig med tredje.
I går var hun eneste jente i guttebursdagen hans. I går ga de hverandre tegninger der det sto at "Du er verdens beste kjæreste". Og verdens beste kjæreste bryr seg ikke om at R har diabetes. Det er hun så glad for. Han passer så godt på henne. Det er mammaen ekstra glad for.

Strykkarakter

Nå er jeg en smule frustrert.
R har gått hele skoledagen uten mat, og det har attpåtil vært idrettsdag. Bs nå: 3,9 og ei skjelven jente.
Vi visste ikke at det var idrettsdag (siden hun var borte fra skolen fredag og dermed var uten ukeplan), men hadde vi visst det, skulle vi insistert på frokost i dag. Hun ville absolutt ikke ha. Ikke så rart, i og med at hun har ligget -  og ligger  - høyere enn hun pleier. Og dermed - antar jeg - ikke kjenner seg sulten. En formildende omstendighet er at læreren visst nok hadde prøvd å få henne til å spise, men at R (fortsatt) ikke ville. Likevel. Nå har både datter og lærer fått noen formaninger, den ene verbalt, den enda på epost.




* Etter mitt lille jippi i går kveld, steig snuppa utover natta. På 13,2  i bs satset jeg på at Insulatarden tok resten. Da var klokka halv tre. Men hun var 10 da hun våknet. :-(

Prøvde å ringe diabetessykepleieren i dag, men hun er bortreist i noen dager.

* Sjekket akkurat hvordan R setter penn. Nåla halvt inn og en dråpe igjen på huden etterpå. "Det pleier ikke alltid å være sånn", bedyret hun.

* Det er sikkert ikke en spennende blogg, dette, med kloke tanker om diabetes, men dere som leser får ha meg unnskyldt at det mest blir frustrasjon.

Setter hun det feil?

Ny høy kveld.
Og vi leiter etter nye forklaringer, og lurer nå på om hun rett og slett setter nåla feil?
Hun vil jo sette penna sjøl, heldigvis, men vi har registrert at hun holder tommelen på toppen av penna før hun trykker, og dermed kommer det litt insulinvæske på magen før nåla går inn. Insulin som skulle vært med nåla inn.

Nå lærte jo R å sette penn allerede mens vi var innlagt på sykehuset, men minnet sier meg at sykepleierne ikke brukte tommelen før dosen skulle settes. Eller husker jeg feil? 

I dag har hun gått fra 5,5 til 8,3 til 15,2 til 11,1 til 9,9 til 17,3 ... Det kan bli ei lang natt.

**

Oppdatert: 9,6 kl 23.10. Jippiiiiiiii!

Fin utflukt, men ...

I dag har vi vært på tur. Jeg, mannen og snuppa. I den lokale diabetesforeningas regi. Flere timer med buss, så tett på gaupe, ulv, elg, jerv og bjørn. Vi koste oss!

Men frøkna var nok litt skuffet. For hvor var de andre diabetesbarna? Vi var 60 voksne og 10 barn. R var det eneste barnet, så langt vi kunne se, med type 1. For jo, aldersgjennomsnittet på de voksne sa oss at her var det type 2 på tur. Med barnebarn. Som gjør slik besteforeldre gjør - og skal gjøre - ga barnebarna en god dag, og ga dem det de ville ha.

Men da er det ikke så lett å være foreldre når bussen stopper for siste rast og de andre ungene raser inn på bensinstasjonen for nok en is. Og vi holder igjen. Hun hadde allerede fått to, pluss pølse og hamburger og kosedyr.

Lett skal det ikke være.

--

Vi har klart å holde et ok bs i dag. Litt høyt innimellom, men ikke sjokkerende.
Etter at vi kom hjem og snuppa hadde fått kvelds og vi hadde gitt både nattdose og vært raus med rapiden (siden hun har vært en del høy i det siste), sa hun plutselig: "Jeg tror jeg er lav".
Hun var 2,9. Og jeg kjenner at jeg er så glad for at hun kjenner sin kropp. Fine, flinke jenta mi! ♥

Oppoverbakke

Streiken er over, men blodsukkeret fortsetter å herje. Høyt.
21. juni skal vi på kontroll. Det er jeg glad for, for nå sliter vi virkelig.

Det kan se ut som om hvetebrødsdagene er over. Vi bommer i hvert fall hele tida, og det er ingen god følelse. I dag har hun svingt fra 4 til 15.9. Det siste tallet målt nå nettopp, etter å ha bs rundt 8 ved kvelds. Nok en høy kveld altså, og det gjør det ikke enklere at vi virkelig sliter med å måle bs på natta. R sover sjelden tungt, så hun våkner rasende når vi forsøker å måle. Slår oss bort, skjeller oss ut og nekter. Basta.

Og man kan da ikke ta bs ved tvang? Jeg klarer det i hvert fall ikke.
I dag våknet hun med bs på 9 etter at vi satt 2 IE ved siste måling i går kveld, da hadde hun over 17.
Og maten i dag har ikke vært ille, etter det jeg kan forstå.

Kanskje vi bør øke basaldosen på dagtid ...

Sykkeljenta

Utrolig. Eller kanskje ikke.
Mandag 7. juni: Totalt får snuppa 6 lange (to morgen/fire kveld) og 9 korte IE. Det er streik, det er innevær, det er mye stillesitting.
Tirsdag 8. juni: Totalt får snuppa 6 lange (to morgen/fire kveld) og 2 korte IE. Mannen har fri, det er godt vær, og det sykles!

På sykkeldagen setter R til livs

• 1 fylt kjeks
• 2 pølser med brød
• 1 fylt kjeks til
• 1 softis
• 1 pølse til med brød
• 2 fine knekkebrød med brunost
• litt appelsin (for å få henne opp på tampen av kvelden)

Jammen godt at den jenta liker seg på 2 hjul!

What A Night!

... eller dag, om du vil.
Denne streiken, altså.
Klokka tolv kom mannen på jobb med snuppa. Fint bs da, men så fikk hun en plate vaffel med jordbærsyltetøy. Satte ins. Hjemme var bs fortsatt fint. Så da fikk hun den grøtskåla hun ville ha. Og dermed var vi i gang. Har målt og målt og gitt insulin på insulin. For to timer etter middag viste tre målinger etter hverandre 19, 15 og 22. Den siste på en annen bs-måler, for å være på den sikre siden.

Og sånn holder vi på. Jenta er tørst, tisser, er sulten, vil har mer mat og jeg synes det er tøft å stå alene og klø meg i hodet og være redd for å gi henne så mye ins at hun faller dramatisk. Blæh!

Nattdoser er hermed satt tilbake på 4.

Jeg gleder meg til å skrive noe rasende festlig og positivt på denne bloggen, gitt.

ps: Er vafler gift for diabetikere? (Det var kantinevafler, så vi vet jo ikke hva som er i dem. Nok en lærdom lagt i den store blå boka.)

Og vi våker litt igjen

Etter gode dager kommer tyngre.
Det er skolestreik og snuppa sprenger grenser. Jeg og mannen veksler på å jobbe, og siden han går kveldsvakt denne uka har vi latt R besøke venninne noen timer mens jeg er på jobb og han er på jobb. Vi snakker på mobil med henne, vi tekstmelder, hun har med toalettmappa og hun har med mat, men kontrollen - den der man er til stede og ser og tolker og vet - den svekkes.

Akkurat nå målte jeg henne til 21. Det er over midnatt, og jeg satte to enheter. Dia-sykepleieren vår sa at vi skulle sette én og én enhet, men erfaringa er at de tar henne veldig sakte ned når hun er så høy. I tillegg har hun våknet på bs under seks de to siste dagene, og jeg satte ned basaldosen fra 4 til 3, etter tidligere råd fra legen.

Så er det bare å vente og se. Jeg mistenker at hun i dag har gått litt for lenge uten mat (dog med helt fint bs hele veien) og så fikk hun først grøt (med doser NovoRapid som tidligere har fungert helt tilfredsstillende) og så ville hun ha litt kokt ris til kvelds. Med nye doser NR som har fungert før.

Som diamamma føler jeg av og til for å straffe meg selv. Straff som fortjent for ikke å ha fått det til. Men den største straffen får den nydelige jenta mi som igjen måtte rykkes ut av sin prinsessesøvn for å sette penn.

Sukk og sukk.
I morgen (eller i dag blir det vel) skal jeg på foredrag med en av Norges ledende forskere på diabetes. Jeg håper jeg kan overlate henne i min pappas varetekt med et godt bs.

---
01.22: Snuppa nekter å la seg måles. Jeg stikker, og hun vrir seg unna. Nytt forsøk om en halv time. Måtte hun sove dypt.