mandag 10. mai 2010

Au!

I dag våkna R med bs på 11,9. Kvalm og med vondt i hodet. Hun hadde våknet i natt, vært oppe og tisset og drukket vann.

Vi er skamfulle foreldre. Gårsdagen ble tilbrakt i konfirmasjonsselskap (gikk fint), men med mye kjappe karbohydrater slo pappaen til med sunn og næringsrik kveldsmat. Det var mer en middag enn kvelds, og den ble inntatt altfor seint. Fullkornsspaghetti og små kjøttkaker og altfor lite NovoRapid.
Det er jo bare spaghetti, sa pappaen da jeg ymtet frampå at det kanskje var i minste laget med 1 enhet. (Vi satte Insulatarden samtidig.)

I dag sitter jeg ikke på min høye hest og hoverer. Neste gang er det min tur å bomme. Og hvorfor sto jeg ikke på mitt i går hvis jeg var så sikker?

Nå er bs 7,2 og hun kjenner seg mye bedre.
Sjøl må jeg huske hva diabetessykepleieren sa: Ikke vær så streng med deg selv.

Og så har jeg gjort en avtale med R om at neste gang hun våkner på natta og må tisse, så vekker hun meg. 

2 kommentarer:

  1. 11,9 er ikke veldig høyt. Du får være forberett på at det kan bli høyere, særlig ved feber. Nå siden vi fått pumpe har det også blitt vanligere med høyt bs. Men det er bare å lære av sine feil og prøve å huske på det til neste gang. Selvsagt prøver man å hålle det så "normalt" som mulig.

    Vi klarer det etter hvert. Vi lærer...

    SvarSlett
  2. Nei, det er ikke så veldig høyt, men min uro bunner i at jeg ikke vet hvor høy hun kan ha vært i natt. Trøster meg med at blodsukkeret har vært stabilt utover dagen, så kanskje var dette en av de totalt uforståelige øyeblikkene. Som det kommer flere av, helt sikkert.

    Vi hadde ei natt med bs over 20 som ikke ville ned. I etterkant sa diabetessykepleieren vår at det kunne være noe av lørdagsgodteriet som tok lang tid i systemet.

    SvarSlett