Det er egentlig ingenting å feire. Men en dato vi alltid kommer til å huske. Fordi vi har tatt kvantesprang og kneblet alt vi trodde ikke gikk an.
Dagen er markert med at mor og far har vært på konsert sammen for første gang på evigheter. Takk den som bør takkes for at det finnes sms og mobilsamtaler og ei ni år gammel jente som sier "ja, det går sikkert fint!" Og fint gikk det, sjøl om hun et øyeblikk glemte at mobilen var slått av og at hun skulle sette fem på nattpenna, ikke tre. Men alt går seg til. Det gjør det. ♥
Så flink hun er, til tross for feil dose :-) Det må jo bety mye for henne også, at hun får være alene (vet ikke om det var noen andre der?) og ha kontroll på sin egen sykdom! :-) Merket dere mye til at hun hadde satt 2 E for mye langtids?
SvarSlettHvor ble svaret mitt av?
SvarSlettJeg prøver igjen: Hun satte heldigvis ikke for mye, men for lite, og vi fikk korrigert det ganske raskt.
Og det er små milepæler når hun fikser og vi fikser og alt er fint. Og så er hun så heldig å ha en bestefar bare minutter unna skulle det være noe spesielt.
Okei, jeg leste litt kjapt seg jeg nå! :-) Greit med familie i nærheten, om det skulle trenges :-)
SvarSlettHun er kjempeflink! Og det er bra at dere gir henne friheten til dette også, dette løfter nok selvtilliten og selvstendigheten!
SvarSlett