onsdag 19. mai 2010

Det store spørsmålet

Det eneste sikre med diabetes er at ingenting er sikkert.

Etter høye blodsukkerverdier de to siste dagene, slo det kontra i dag.
15 enheter insulin i går. 6 i dag!
R våknet i fin form, og slik fortsatte dagen. Utegym på skolen, etterfulgt av  for henne noe helt nytt: Kjøpesenterbesøk. Med venner. Som hadde noen 17.maikroner brennende i lomma og ville påspandere henne softis. Hun hadde bare 4,0, så tok ikke ins. Nytt vennebesøk (hadde fortsatt ikke vært hjemme etter skolen), med mer godteri. (Pappaen hadde telefonkontakt med henne hele tida, og stakk til og med innom kjøpesenteret for å se hvordan det gikk, ikke populært, nei, men klokt, for der var plutselig diabetesmappa forsvunnet og vennene løpe rundt som kyllinger mens de leita - og fant!) Vel, det ble sjokolade hos venner, likevel lå hun på fem da hun kom hjem. Fortsatt uten insulin. Og etter tomatsuppe med brød til kvelds var hun ikke høyere enn 7.

Så nå venter vi på smellen. Går hun høyt utpå natta?
Eller lavt? Vi satte ned insulatarden til 3. Gud vet om det er klokt, men det var magefølelsen.


ps: Nattmålinga mi gikk ad undas. Jeg fikk stukket, men måtte gi opp. Som jeg ønsker meg blodsukkermåling per pust!

ps2: Barnelegen ringte. Ikke tegn til cøliaki.  Lettelse!

3 kommentarer:

  1. Siste sjekk før senga: 5,9.

    SvarSlett
  2. Usj... men dette kan kanskje ha med å gjere at ho nyleg fekk diabetes? Eg fekk beskjed om at uforklarlige ting ville skje i alle fall det første året (og i grunn sluttar det vel ikkje heilt heller :D ) Ho produserer vel litt insulin sjølv fortsatt kanskje? Og dersom ho var aktiv i gym-timen kan dette påverke blodsukkernivået resten av dagen.

    Hos oss går nattmåling som ein leik - men det er nok fordi ho fekk dette når ho var så liten. Ein søv kanskje tyngre då. Ho våknar knapt nok. Eg kan også skifte slangesett på henne medan ho søv. Ho registrerer at det skjer, men bryr seg ikkje. Håpar det går seg til!

    Så bra det slapp å ha cøliaki også :)

    SvarSlett
  3. Takk for ord, Kjersti.
    Det har nok noe å si, alderen.
    I kveld skulle jeg ønske at hun hadde pumpe. Et par trykk fra oss, i stedet for å måtte vikle henne ut av den gode søvnen. Det er tungt å måtte gjøre sitt eget barn vondt.

    SvarSlett