Hvor skal vi begynne?

Det gikk bra!
Vi hadde det så fint!
Okei, så ville ikke spaniasola være venn med oss, men brydde vi oss?


Tett snøvær gjorde at vi først engstet oss for å bli værfaste hjemme, men se - det letnet - og flyet lettet. Med god margin rakk vi neste flight og telte vindmølle på vindmølle før hjulene traff spansk flyplassasfalt.

I Los Boliches ventet ei flott leilighet på oss - med kort vei til alt vi måtte ønske.

Vi fikk shoppet og spist og drukket og sett sjimpanser og badet innendørs og spilt kort og tatt tog og sjekket blodsukker som øyeblikkelig gikk inn i et høyere modus enn normalt. Vi bestemte oss for at dette var unntakstilstand - i likhet med uvanlig grått vær - og lot det være med det.

Å ta med Fun Light var smart. Både på små flasker på flyet og den store som lå i mammas koffert. Vi tømte siste skvetten til reise-hjem-drikke.

Legeerklæringa fikk vi aldri bruk for. Vi lot alt av utstyr (utenom det som lå i kofferter) ligge i håndbagasjen under sikkerhetssjekker, og ingen spurte.

Basaldoser ble holdt som normalt, men vi satte mye mer til måltidene. (Uten at det hjalp så veldig.) Kanskje var det høy spenning i liten kropp mer eller mindre hele tida?

Frøkna er i alle fall verdens beste reisevenn, og dette skal vi gjøre igjen. Da skal vi bare treffe litt bedre med solstrålene!

Bildet er for å demonstrere at vi hadde sol, innimellom. Og et spøkelse med på turen:-)


PS. Blodsukkeret stabiliserte seg med en gang vi kom hjem.

PS2: Vi hadde visst utstyr med til å være der et halvt år ...