... som mamma til et diabarn.
Hver gang jeg går forbi kjøkkenvinduet og ser på den digitale temperaturmåleren, tenker jeg blodsukkerverdier.
Og i natt drømte jeg at R hadde blodsukker på 17. Kanskje fordi hun hadde litt over 10 da mannen målte før han la seg. Og i dag var hun bare ikke sulten på skolen. Hun ville rett og slett ikke ha mat, og klagde på vondt i magen. Selv uten føde - og lek i friminuttet - økte blodsukkeret.
Hun har klaget på magesmerter før. Vi har trodd at det skyldtes endringer i maten. Hun gikk jo fra å spise nesten ingenting til å ha regulerte måltider. Og legen undersøkte henne på 14-dagerskontrollen og mente vi skulle stille magesmertene i bero til sommeren.
Men vi vil ikke vente. I dag ringte jeg diabetessykepleieren vår og ba om en cøliakitest. Vi trenger ikke flere bekymringer enn de vi allerede har. Hvis de ikke er reelle. Så vi er spente, nå.
Nå håpar eg de slepp cøliaki også da, men om så er tilfelle, så er det til å leve med det også. Eg har lest innlegg dine i det siste, men er stadig på reise, og kommentering må begrense seg :) men eg les med gjenkjenning.
SvarSlettGodt å vite at du er der.
SvarSlettVi satser på å få tatt blodprøven fredag, da er SFO stengt og vi har ledig tid.
Jeg kjenner meg også godt igjen med den digitale temperaturmålingen... Er veldig fornøyd når det er mellom 5-7 grader ute, hi, hi...
SvarSlett*s*
SvarSlett