Det hender ting sklir ut. I dag skjedde det.
Vi har prøvd - og faktisk klart - å holde gode rutiner. Rutiner som innebærer at denne Murmelfamilien stiller klokka på vekking også i helgene. For at snuppa skal få sin Insulatard i tide. Det skjer gjerne rundt 9. Så får hun - og vi - sove en liten time til.
Også i dag satte vi Insulataren tidlig, men alle sovnet. Og våknet ikke før 11.
Mat ville ikke frøkna høre snakk om da vi befant oss rundt "frokostbordet". Og dermed startet forskyvinga.
Innarbeida klokkeslett forsvant som dugg for den sola som ikke skinte, og når pappaen i huset til alt overmål hadde bursdag, stod utfordringene i kø. Få langsomme kabohydrater, desto flere kjappe. Sjokoladekake (som hun ikke spiste), en liten leftoversjokolade fra i går (som hun spiste), en slikkepott med kakeglasur (som hun sugde på i en time etter at den var slikket tom), og to plater vafler med jordbærsyltetøy.
Når det er mange rundt bordet og praten går og mammaens fotballag spiller hjemmekamp og lyden fra tv-en er høy er det ikke bare å ha full kontroll. Insulin ble satt, men ikke nok.
På tampen av kvelden var hun nesten 15. Hun har fått to enheter NovoRapid og var ved siste måling såvidt under 14. Dia-sykepleieren vår sa at det kunne være vanskelig å få tallet ned når det var over 15. Vi satser på at Insulatardens peak tar henne ned.
Eller som legen sa på kontrollen: Kommer hun hjem etter en bursdag og ligger på 12, ja, så har hun hatt en fin bursdag, og i alle fall sluppet føling.
(Utrolig hva man kan finne av trøstende ord når man trenger det. Ikke sant?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar