Denne stikkinga i de skjønne, små fingertuppene som allerede har fått så hard hud. Som nå nettopp, i et forsøk på å få tatt ei siste måling før jeg legger meg. Men R har ikke rukket å entre den dype søvnen, hun vegrer seg når hun merker at jeg er der, gjemmer hendene under dyna, rundt kosedyrene sine, jeg lirker og lokker og snakker med min stilleste stemme, men hun vil ikke. Enda vi snakket om det seinest i kveld - at jeg nok kom inn og måtte måle. Og det var greit. Men våken tilstand og søvn er to forskjellige ting.
Unnskyld, lille fine min.
Så jeg forsøkte med Freestyle-måleren. Den hun ikke vil vite av, men som for oss foreldre virker som ei enklere løsning for målinger som ikke er avgjørende. Et lite stikk i armen. Vi har sett andre foreldre gjøre det med sine sovende barn. Ingen reaksjon. Et lite stikk, og søvnen forblir søvn.
Ikke, mamma. Ikke. Ikke!
Unnskyld, lille fine min.
Det får bli pappa sin tur når han legger seg etter kveldsvakt. Måtte du sove dypt og godt, da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar