Sånn er jeg

For noen dager siden skulle det være et innslag i Barnas Supernytt (eller noe sånt) om en gutt som har diabetes. Jeg gledet meg virkelig til å dele det med frøkna og ble dertil fryktelig skuffa da innslaget kom - på knappe minuttet uten noen som helst vinkling. Bare litt bla-bla og borte!

Derfor ble jeg tilsvarende lykkelig da jeg kom over dette  innslaget (takk, sukkerungen!) på Facebook. Endelig litt realisme og dybde og til å kjenne seg igjen i for ei jente på ni. Måtte det kommer mer!

September versus desember

 Jeg har lagt inn bs-tall. Jeg måtte sjekke tilbake til da vi måtte øke basalen om natta fordi hun lå så høyt hver morra. To litt tilfeldig utvalgte uker. Desemberuka er i laveste sjikt og ikke representativ for hele måneden, men interessant å se.

September:

Desember:

Skryt

Jenta mi er flink. Sånn er det bare. I natt våknet hun og måtte tisse. Tørst var hun også. Og hva gjorde hun? Målte blodsukker, fikk 10,2 og konstaterte at det ikke var skremmende høyt. Og siden mammaen har slitt med søvnen i mørketida, ville hun ikke vekke meg, slik jeg har formant henne om. Altså er hun omtenksom også.


I jula har det blitt en del høye målinger. Men - det er vår første jul med et diabetesbarn. Og jeg kunne jo ikke vite at de deilige rundstykkene jeg baker hver jul skulle slå så sterkt ut. Vi har korrigert dosen nå.

Håper alle har ei god romjul hvor enn de er i verden!

Søt desember

Det har blitt lite blogging fra meg i det siste. Halloween gikk rett over til bursdagsmåneden for to av husets barn med dertilhørende selskapeligheter. Så kom desember, ja, dere skjønner ...

På blodsukkerkartet hender det fortsatt at vi svever høyt og lavt, men synes det har gått seg til. Dagens utfordring var pepperkakebaksten. Ikke selve bakinga. Den behersket frøkna som om hun ikke har gjort annet, men innholdet. Vi er spent på morgenmålinga.