Minutter etterpå: - Mamma!
Joda, hun trodde hun var lav. Hun var lav. Og svett. Under dyna. Målte til 2,6. Fikk en banan. Sov med meg. Våkna i dag på 9,2.
Vi tror hun gikk lavt fordi hun tok følge med ei venninne etter skolen og gikk ganske langt, med tung skolesekk. Det er mye å huske på. Det er lite som skal til.
For øvrig er vi glad for et par novembermorgener med bs på 4,5.
Nattefølinger er og blir det værste, i allefall for meg. De er som regel sterke som fy, og jeg våkner svett med bomull i hodet. Når jeg våkner ligger jeg å funderer på hvorfor jeg i det heletatt er våken.. Det tar en liten stund før jeg tenker at jeg er lav, så da er det bare prosessen å få den lave, trøtte kroppen ut av sengen for å få i seg juice eller lignende.
SvarSlettBra det gikk fint, og at hun våkner av følinger selv :-) Og godt å høre at dere har fått bukt med de høye morgenmålingene :-)
Det kan se sånn ut, foreløpig, at hun faktisk våkner av seg selv, men det finnes jo ingen garanti, dessverre. I dag var hun høy på morran, så vi vinner litt og taper litt:-)
SvarSlettUff, nattefølinger er de verste. Virkelig, de verste. Men det er jo godt at hun våkner av de selv, eller i alle fall at hun gjorde det denne gangen! :)
SvarSlett