lørdag 15. januar 2011

Dette har vi lært:

Når blodsukkeret er veldig lavt klarer ikke frøkna å gå.
Da må venninnene hennes lage seng til henne i snøen.
Da må venninnene hennes støtte henne inn.
Da må hun ikke få Fun Light å drikke. Da bør hun drikke juice.
Men det gikk bra likevel. Selv om venninnene gråt og trodde hun skulle dø.
- Men jeg døde jo ikke, pappa.
Som hun sa etterpå. Etter at hun hadde fått seg brødskive og var i vater igjen.

Det er en grunn til at Glucogelen ligger i diabetesmappa. Det har vi minnet skolen om.
Og noen hendelser er det greit at diamødre får vite om i etterkant.

Hvorfor hun gikk så lavt? Aktiv gymtime etterfulgt av en veltet yoghurt og satt insulin. Heretter bør det bli en druesukkertablett til gymmen. Sjøl mente hun å ha målt seg til 1,2. Måleren viser 2,9. Lavt nok.

4 kommentarer:

  1. Anei! :( Ikkje noko kjekt å høyre! Da får eg verkeleg håpe at dette satte ein støkk i dei som treng å vere drilla på dette. Eg er ikkje alltid heilt overbevist om at alle rundt vår jente veit alt mulig til all tid, særlig når personalet plutselig skiftar.

    Var godt det gjekk bra. Håpar ho ikkje syns det var altfor traumatisk å oppleve :( , og at ho blir utrygg.

    SvarSlett
  2. Huff da! Jeg skjønner godt at venninnene hennes ble redde, det tror jeg de kan bli uansett alder! Jeg håper alle involverte parter lærte noe av dette, det sies jo at man lærer av sine feil! :) Håper det går bra med henne! :)

    SvarSlett
  3. uff da! godt å høre at hun har omtenksomme og vellmenene venner! :) leit at det ble bomma litt med saft, men det fører vell til at skolen er litt skjerpa og velger rett følingsmat neste gang!

    SvarSlett
  4. Det har vært lite snakk om episoden i etterkant, så jeg tror ikke hun har opplevd det som traumatisk, men jeg er nok litt mer på vakt for tida.

    SvarSlett