I dag har vi vært på tur. Jeg, mannen og snuppa. I den lokale diabetesforeningas regi. Flere timer med buss, så tett på gaupe, ulv, elg, jerv og bjørn. Vi koste oss!
Men frøkna var nok litt skuffet. For hvor var de andre diabetesbarna? Vi var 60 voksne og 10 barn. R var det eneste barnet, så langt vi kunne se, med type 1. For jo, aldersgjennomsnittet på de voksne sa oss at her var det type 2 på tur. Med barnebarn. Som gjør slik besteforeldre gjør - og skal gjøre - ga barnebarna en god dag, og ga dem det de ville ha.
Men da er det ikke så lett å være foreldre når bussen stopper for siste rast og de andre ungene raser inn på bensinstasjonen for nok en is. Og vi holder igjen. Hun hadde allerede fått to, pluss pølse og hamburger og kosedyr.
Lett skal det ikke være.
--
Vi har klart å holde et ok bs i dag. Litt høyt innimellom, men ikke sjokkerende.
Etter at vi kom hjem og snuppa hadde fått kvelds og vi hadde gitt både nattdose og vært raus med rapiden (siden hun har vært en del høy i det siste), sa hun plutselig: "Jeg tror jeg er lav".
Hun var 2,9. Og jeg kjenner at jeg er så glad for at hun kjenner sin kropp. Fine, flinke jenta mi! ♥
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar