mandag 11. april 2011

1,6

Hvordan føles det?
Jo, man koker. Og blir våt av svette etterpå. Etter fire seigmenn (hvor hadde han dem, den handlekraftige læreren) og et par kjeks.

Ikke lett å holde konsentrasjonen på jobb når sånne nyheter serveres, men det gikk bra og verdens beste datter sovnet med bs på 5,6.

Da kan jeg sove trygt, mamma.

I mammas seng. ♥

Mulig forklaring: 16 i bs til lunsj. Ville ikke spise, satte 1 og vips. Det må ha vært en aktiv mandag.

10 kommentarer:

  1. Det er skummelt for både liten og stor å være så lav som 1,6!! Jeg er glad det gikk bra! :-)

    SvarSlett
  2. Det er et jammen lavt tall! Tror tøtto har hatt det en gang, og hun heller ikke hjemme. Men alt gikk godt- deilig, men det gjør jo som regel alltid det :)

    SvarSlett
  3. Hei igjen, nå leste jeg nettopp artikkelen om deg og din datter i Diabetes :-) Endelig litt type 1-artikler i dette bladet, jeg synes ofte det er mye fokus på type 2!

    SvarSlett
  4. uff, disse tallene under 2 er grusomme, men flott at læreren hadde litt snop på lur! Og så fint at snuppa takler det så bra!
    Line

    SvarSlett
  5. Fint stykke om bloggen din i Diabetes-bladet!
    Kjekt å lese noe annet enn type 2 - nytt....

    Lykke til videre i diabeteslivet :)

    Hilsen Randi (dia i 21 år)

    SvarSlett
  6. Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Setter stor pris på det. Vi har ikke fått bladet ennå, men fint å vite at det er der ute:-)

    SvarSlett
  7. Vi fikk bladet i går, stas å se "kjentfolk" der! :)

    Får dere en kraftig rebound effekt av følinger? Vi får alltid et stort hopp på tall under to, merker den aldri på høyere følinger. (?) Hva er deres "grenseverdi"?

    SvarSlett
  8. Fikk akkurat bladet i posten og tenkte jeg måtte ta en titt innom bloggen! Har ikke funnet mange som blogger om diabetes, men endelig fant jeg en:-) Satser på å bli fast leser

    SvarSlett
  9. Hei! så artikkelen om bloggen din i diabetes-bladet. Jeg er en 21 år gammel jente som har hatt diabetes type 1 siden jeg var 5 år gammel. Jeg skjønner at man som mor kan bli stresset og bekymret når blodsukkeret blir for lavt (og selvfølgelig også hvis det blir for høyt),og det er jo svært viktig å være nøye med å kontrollere det. Men på meg virker det som du dramatiserer dette unødig mye, og jeg tror at det kan virke mer sykeliggjørende for datteren din enn det som er nødvendig. Som sagt har jeg levd med diabetes siden jeg var 5 år, og har hele tiden hatt veldig bra HBA1C. Da jeg var yngre hadde jeg god hjelp av mine foreldre, og vi har alltid hatt fokus med at jeg er frisk og at jeg kan leve omtrent som alle andre. Jeg tror det er veldig viktig at man ikke sykeliggjør mer enn nødvendig, for dette er noe man skal leve med resten av livet. Storesøsteren min fikk også diabetes noen år etter meg og vi lever begge to som andre aktive unge jenter.
    Det at du blogger om å være en "diamamma" er sikkert til god støtte for leserne dine som kanskje også er i samme situasjon, men som sagt tror jeg det er veldig viktig, spsielt med hensyn til din datter og det livet hun skal leve, at du ikke sykjeliggjør dette mer enn nødvendig! Som diabetiker kan man helt fint leve et sunt og normalt liv.

    Mvh erfaren diabetiker

    SvarSlett
  10. Line: Tenker du på at blodsukkeret får en kraftig stigning etter følinga? Vi plages ikke med det, nei, men nå har jeg ikke finsjekket tallene.

    Ingunn: Takk for at du stakk innom og velkommen igjen:)

    Erfaren diabetiker: Takk for kommentar. Nå har vi bare ett års diabeteserfaring her i huset, så du får nesten gi oss litt mer tid før du dømmer oss nord og ned. Hvis du leser bloggen vil du se at vi klarer brasene hver dag, med oppturer og nedturer, der det viktigste er at jenta vår får være som andre jenter. I dag er hun på "rek" og jeg har ikke sett henne etter skoletid. Flott at det har gått så bra med deg!

    SvarSlett