onsdag 15. juni 2011

Det løser seg

Ett skritt fram og to tilbake.
Og i dag måtte jeg ringte vår eieg♥ode diasykepleier igjen og be om råd. For uansett hva vi gjør, uansett hvilke variabler vi legger til grunn, så våkner snuppa på 10. 11. 12. 13. 14. Og i dag var hun 15,8 og det var ikke morsomt.

Vi begynte å øke nattdosen i går kveld fra 7 til 8 etter å ha økt fra 6 til 7 for ei uke siden. Nå skal vi se det an noen dager. Ligger hun fortsatt over 10 på morgenen, så øker vi igjen. Hun er kommet i puberteten, og trenger mer insulin fra klokka 04. Tenk alt hva kroppen fikser av seg selv når alt er som det skal.

Andre som har pubertetserfaringer?


5 kommentarer:

  1. I dag våknet hun på 9,9. Det er en begynnelse!

    SvarSlett
  2. Lykke til! Håper det løser seg, og jeg vil si at det er et stort steg at hun våkner på under ti :-)
    Klem

    SvarSlett
  3. Så bra at det "rettet" seg ut! Jeg har til tider også lyst til å slå hodet i veggen når målingene virker litt "off"! Jeg er en rastløs person - og det å ta ting i små skritt med nattlige målinger er av og til skikkelig frustrerende! Men det vel vel alle - selv de mest tålmodige av oss :)

    SvarSlett
  4. Det svinger litt fortsatt, men i riktig retning, heldigvis. Det er fryktelig slitsomt å gå over lang tid og ikke få bs stabilt, uansett hva man gjør. Og desto bedre når man endelig treffer, sjøl om det ikke er så lett alltid å vite hva man gjorde rett:-)

    SvarSlett