Et eget univers

I dag møtte jeg ei flott dame jeg aldri har møtt før. Sprudlende, kreativ. Verbal med veldig utstråling. Et stykke uti samtalen sa hun plutselig at hun har diabetes. Type 1? spurte jeg. Ja.

Brått åpnet døra seg til et eget univers av innforståtthet. Som om vi var på vår egen klode der språket vi snakket var fremmed for alle rundt. Lantus, Levemir. Penn. Pumpe. Høyt blodsukker. Lavt. Så rart. Og samtidig så fint.

Og nok en gang en bekreftelse på den usynlige sykdommen. 
Det er så mange der ute.

Ettårsjubileum

Det er egentlig ingenting å feire. Men en dato vi alltid kommer til å huske. Fordi vi har tatt kvantesprang og kneblet alt vi trodde ikke gikk an.

Dagen er markert med at mor og far har vært på konsert sammen for første gang på evigheter. Takk den som bør takkes for at det finnes sms og mobilsamtaler og ei ni år gammel jente som sier "ja, det går sikkert fint!" Og fint gikk det, sjøl om hun et øyeblikk glemte at mobilen var slått av og at hun skulle sette fem på nattpenna, ikke tre. Men alt går seg til. Det gjør det. ♥

Borte bra, men

... kroppen syntes visst hjemme var best.
Har lagt inn de to siste ukers målinger. Den første på tur. Den andre tilbake hjemme.
Seine middager, mye pizza og pasta forklarer de høye tallene. Og det er nesten skummelt hvor fort man venner seg til at det lyser 12+ på displayet. Derfor var det godt å legge inn den siste uka, ja.

Interessant å se at 13. mars henger det høye blodsukkeret fortsatt igjen. Da hadde vi hatt ei natt på Gardermoen og var på tur hjem.

Hvor skal vi begynne?

Det gikk bra!
Vi hadde det så fint!
Okei, så ville ikke spaniasola være venn med oss, men brydde vi oss?


Tett snøvær gjorde at vi først engstet oss for å bli værfaste hjemme, men se - det letnet - og flyet lettet. Med god margin rakk vi neste flight og telte vindmølle på vindmølle før hjulene traff spansk flyplassasfalt.

I Los Boliches ventet ei flott leilighet på oss - med kort vei til alt vi måtte ønske.

Vi fikk shoppet og spist og drukket og sett sjimpanser og badet innendørs og spilt kort og tatt tog og sjekket blodsukker som øyeblikkelig gikk inn i et høyere modus enn normalt. Vi bestemte oss for at dette var unntakstilstand - i likhet med uvanlig grått vær - og lot det være med det.

Å ta med Fun Light var smart. Både på små flasker på flyet og den store som lå i mammas koffert. Vi tømte siste skvetten til reise-hjem-drikke.

Legeerklæringa fikk vi aldri bruk for. Vi lot alt av utstyr (utenom det som lå i kofferter) ligge i håndbagasjen under sikkerhetssjekker, og ingen spurte.

Basaldoser ble holdt som normalt, men vi satte mye mer til måltidene. (Uten at det hjalp så veldig.) Kanskje var det høy spenning i liten kropp mer eller mindre hele tida?

Frøkna er i alle fall verdens beste reisevenn, og dette skal vi gjøre igjen. Da skal vi bare treffe litt bedre med solstrålene!

Bildet er for å demonstrere at vi hadde sol, innimellom. Og et spøkelse med på turen:-)


PS. Blodsukkeret stabiliserte seg med en gang vi kom hjem.

PS2: Vi hadde visst utstyr med til å være der et halvt år ...

Bare timer igjen

Mor er litt stresset. Datter får ikke sove. Har vi husket - alt?

Fun Light er sirlig fylt på godkjente reiseflasker for å ha i håndbagasjen, men i kveld måtte det karbohydrater til. 2,1 ved leggetid. Blek, men fattet. Melk og brødskive. Nå 4,9. Vi gleder oss så det kribler i reisevingene!

Kjæreste jenta mi - måtte dette bli ei reise du drømte om. ♥

Havregrøt?

I kveld har jeg lagt inn bstall for de to siste ukene på Blodsocker.se. Ikke akkurat en geskjeft til å bli i lystig humør av. Altfor høye tall. Og en del veldig lave.

Greia er at frøkna har forelsket seg helt i havregrøt. Med (litt) sukker på og masse kanel. Det siste senker bs etter hva jeg forstår, så det jevner kanskje ut sukkeret. Men vi sliter med hvor mye vi skal sette på en tallerken.


100 gram gryn er 61 karbohydrater.
 1,5 dl gryn, som tilsvarer én porsjon, er 60 gram - altså 36 karbohydrater. Og med litt melk i burde det gi 4 enheter. (Jeg tenker høyt, skulle noen lure.)

Hun vil gjerne ha grøt både morgen og kveld. Morgen går greit, da har hun noe å gå på gjennom en aktiv skoledag, men til kvelds ser det ut for at det ligger og virker hele natta og gir henne høyt morrabs, som igjen gir høyt langstidsblodsukker.

Så egentlig har vi bestemt oss for å droppe kveldsgrøten fremover for å se om det hjelper.  Men som alltid, råd og erfaringer mottas med takk.

Bibel

Var utsolgt fra forlaget, men er nå kommet i 3. utgave. Husker vi fikk ett eks til lån da vi var innlagt, men hodet kokte for mye til å fokusere. I dag kom boka i posten. Jeg skal lese langsomt.

Jeg satte sju!

Det var det hun sa. "Mamma, jeg satte sju!"
Et øyeblikk frihet. Ei tid for å finne ut sjøl. På kino. Med venninne. Medbrakt nødvendig utstyr og mobil, men lov til å beregne sjøl ut fra innhogg i kiosken før kinofilmen. Så mye har hun aldri satt før som enkeltdose, men hun var 4,2 etterpå. Og så fornøyd en niåring kan være etter endt kinofredag.

Alt går seg til. God helg!

Og "To på rømmen" fikk terningkast 6!

Å ta grep

En av tingene vi snakket om på årskontrollen var å øke nattdosen. Noe endelig konkluderte vi ikke med, inntil frøkna sjøl mente at det skulle vi. Fra fire til fem. Så vi gjorde det. Det har fungert.

Vi snakket også om at frøkna måtte stikke på et større område (på magen og lårene). Lett for oss voksne å si. Men hun har gjort det. Og ser at resultatet blir fint.

Her er den første uka i februar. Seks av 42 målinger over ti-tallet synes jeg slett ikke er så ille. Den dagen hun sneiet borti tjuetallet var hun på hyttetur og sjokoladespisinga ble litt glemt ...

Tja

Jeg skal i alle fall ikke ha det på meg at jeg ikke forsøkte. Servert til deilig grønnsaksuppe og alt. Men målgruppa (to stykk lyshåra fnisete niåringer) avslo. Ikke godt. Virkelig ikke godt.

Kan det være fordi jeg ikke har kniver i kjøkkenmaskinen? Så frøene ikke ble skikkelig malt? Eller er oppskrifta rett og slett ikke den beste?






4 egg
1/2 boks Creme Fraiche
1,5 ts bakepulver
4 ss linfrø (som de er)
60 g kruskakli
50 g sesamfrø (som de er)
45 g solsikkekjerner (som de er)
3 ss olje

Visper eggene sammen først, og blander så bare resten i. Rører det sammen med en vanlig visp og heller i form m bakepapir. Så enkelt som det kan bli! Steker v 180 grader i 55 min på nederste rille.

Årskontroll

Så var det tid for årskontroll. Og jeg visste det nok, at her var HbA1c på stigende kurs. Fra 7,5 til 8. Vi har hatt mange høye målinger, ikke minst på morgener. Men vi gråter ikke. Vi har kontroll. Vi må bare få bedre kontroll innenfor kontrollen.

I første fase betyr det å bake lavkarbobrød, siden snuppa spiser mer brød enn før, og med større appetitt. Vi må også påse at stikkstedene varierer mer enn nå. Hun har en forkjærlighet for en bestemt mageflate og det samme på lår. Forslaget om å stikke på rompe ble forkastet med et snøft. *s*

Vi skal også redusere insulindosen til frokost, for kurvene er klare: Hun synker brått fra rundt klokka 11 til 13, og det må vi få bukt med. 

Ellers benyttet legen seg av tallene jeg har lagt inn på Blodsocker.se, og det er jeg glad for. Og så er jeg glad for at vi har en veldig hyggelig lege og diabetessykepleier. Det kjennes nesten som å komme hjem. :)

Trenger reisetips!

I mars reiser (*bank i bordet*) jeg og frøkna på en ukes ferie til Spania. Det er forhåpentligvis nordnorske sommertemperaturer dit vi skal, noe som passer bra. Men hva må vi ha med? Jeg fant denne linken som jo er ganske omfattende, for å si det pent.

Og ikke minst - hva skal hun drikke som ikke drikker brus? Må jeg ta med Fun Light?

Har du gode reisetips og vil dele med oss, setter jeg stor pris på det. 

12,6!

Jada, jeg vet at tallet ikke er noe å skryte av, men jeg måtte nå le - i lag med jentene som satt til bords. Snuppa og hennes "diabetesvenninne". Jeg hadde laget pizza. De skulle spise, men bare måle først. Pinlig nøye på å stikke seg samtidig. Og begge fikk 12,6. Full jubel.

Skulle tro vi var i slekt!

Utbrøt venninna. Og så lo de litt mer. Og satte tre enheter hver.
Hverdagslykke i dialand.


Og snuppa var 6,4 ved leggetid. :-)

Dette har vi lært II

At vi ikke fikser pastaen. Uansett hvor mye (virker det som) insulin vi setter til måltidet. To timer seinere er bs "perfekt". To timer deretter er hun 18. Seinest var det spagetti. Så hva gjør man? Korrigerer med insulin fire timer etter måltid - som vi gjør og gjorde? Eller finnes det andre metoder?

(Setter vi altfor mye ins til måltidet får hun jo føling to timer etter måltidet ...)

Dette har vi lært:

Når blodsukkeret er veldig lavt klarer ikke frøkna å gå.
Da må venninnene hennes lage seng til henne i snøen.
Da må venninnene hennes støtte henne inn.
Da må hun ikke få Fun Light å drikke. Da bør hun drikke juice.
Men det gikk bra likevel. Selv om venninnene gråt og trodde hun skulle dø.
- Men jeg døde jo ikke, pappa.
Som hun sa etterpå. Etter at hun hadde fått seg brødskive og var i vater igjen.

Det er en grunn til at Glucogelen ligger i diabetesmappa. Det har vi minnet skolen om.
Og noen hendelser er det greit at diamødre får vite om i etterkant.

Hvorfor hun gikk så lavt? Aktiv gymtime etterfulgt av en veltet yoghurt og satt insulin. Heretter bør det bli en druesukkertablett til gymmen. Sjøl mente hun å ha målt seg til 1,2. Måleren viser 2,9. Lavt nok.

Sånn er jeg

For noen dager siden skulle det være et innslag i Barnas Supernytt (eller noe sånt) om en gutt som har diabetes. Jeg gledet meg virkelig til å dele det med frøkna og ble dertil fryktelig skuffa da innslaget kom - på knappe minuttet uten noen som helst vinkling. Bare litt bla-bla og borte!

Derfor ble jeg tilsvarende lykkelig da jeg kom over dette  innslaget (takk, sukkerungen!) på Facebook. Endelig litt realisme og dybde og til å kjenne seg igjen i for ei jente på ni. Måtte det kommer mer!

September versus desember

 Jeg har lagt inn bs-tall. Jeg måtte sjekke tilbake til da vi måtte øke basalen om natta fordi hun lå så høyt hver morra. To litt tilfeldig utvalgte uker. Desemberuka er i laveste sjikt og ikke representativ for hele måneden, men interessant å se.

September:

Desember:

Skryt

Jenta mi er flink. Sånn er det bare. I natt våknet hun og måtte tisse. Tørst var hun også. Og hva gjorde hun? Målte blodsukker, fikk 10,2 og konstaterte at det ikke var skremmende høyt. Og siden mammaen har slitt med søvnen i mørketida, ville hun ikke vekke meg, slik jeg har formant henne om. Altså er hun omtenksom også.


I jula har det blitt en del høye målinger. Men - det er vår første jul med et diabetesbarn. Og jeg kunne jo ikke vite at de deilige rundstykkene jeg baker hver jul skulle slå så sterkt ut. Vi har korrigert dosen nå.

Håper alle har ei god romjul hvor enn de er i verden!

Søt desember

Det har blitt lite blogging fra meg i det siste. Halloween gikk rett over til bursdagsmåneden for to av husets barn med dertilhørende selskapeligheter. Så kom desember, ja, dere skjønner ...

På blodsukkerkartet hender det fortsatt at vi svever høyt og lavt, men synes det har gått seg til. Dagens utfordring var pepperkakebaksten. Ikke selve bakinga. Den behersket frøkna som om hun ikke har gjort annet, men innholdet. Vi er spent på morgenmålinga.

Bursdagsblodsukker

Det kunne definitivt vært verre!
Den store testen kommer lørdag, med innrykk av mange jenter og stor fest. Og det er så godt å legge inn bs-tall for tida. Vi har gode morgener fortsatt. Måtte det vare.

(Hun sneiet totallet i dag. Sånn går det når det er kulturell skolesekk og trampolinelek og kråkestup!)