At vi ikke fikser pastaen. Uansett hvor mye (virker det som) insulin vi setter til måltidet. To timer seinere er bs "perfekt". To timer deretter er hun 18. Seinest var det spagetti. Så hva gjør man? Korrigerer med insulin fire timer etter måltid - som vi gjør og gjorde? Eller finnes det andre metoder?
(Setter vi altfor mye ins til måltidet får hun jo føling to timer etter måltidet ...)
Jeg har ikke problemer med pasta, slik som dere opplever. Men når jeg spiser pizza bruker jeg "kombinasjon/forlenget bolus"-funksjonen på pumpen, så det blir jo samme prinsippet vil jeg nå tro. Så hva hvis dere deler opp dosen dere egentlig ville satt ved måltidets start?
SvarSlettNå vet jeg ikke hvor mye dere setter til et pastamåltid, men la oss eksempelvis si at dere setter 10 E. Hva med å sette 4 E ved måltidet, og ta resterende 6 E en eller to timer senere? Regner med at du skjønner konseptet jeg prøver å forklare her :)
Håper dere får det til neste gang, jeg vet hvor irriterende den seine reaksjonen på maten er. Pizza, sukk..
foreslår det samme som Heidi, dette er vårt lille vaffeltriks! vi er ikke så teknisk flinke med pumpa, og klarer ikke å gi "forlenget bolus" men vi gjør det manuelt, slik som dere med penn! litt nå og litt etterpå!
SvarSlettVerdensveven er fantastisk. Tusen takk for tips!
SvarSlettDe skal virkelig testes ut.
Vi setter vel (etter hukommelsen) 4 enheter til pasta, hvis hun ligger rundt 7-8 når hun skal spise. I dag fikk hun dra på shopping med ei venninne til kjøpesenteret i nærheten, medbrakt alt utstyr. Jeg var kul (kremt) mamma, og ringte ikke før det hadde gått to timer. Da var hun på tur hjem. Hadde målt seg til 3,9 da hun skulle spise en tacobolle, satte ingenting og var 17 da hun kom hjem. (Da skal det skrives at hun i tillegg hadde kjøpt seg en liten godteri og spist halve.) Jeg skriver det på kontoen for "stå på egne bein", og noterte meg sorgen i stemmen da hun kom hjem og fortalte av venninna skulle avslutte kvelden med kakao med krem. Akkurat da var det ikke lett å være diabarn, nei. Ikke diamamma, heller. Men hun la seg lykkelig på bs på 6,9.
Om det er en trøst, så tror jeg vi alle har gått i "fellen" ved å være litt lav, for deretter å spise og ikke sette insulin (i mitt tilfelle, fordi jeg ikke ville ha enda en føling), og bare håpe på at det går bra! Men jeg er stolt av datteren din jeg, hun vet tydligvis hva hun skal gjøre! Det er jo kjempe bra! :) :)
SvarSlettDet at man kanskje burde sette litt insulin hvis man spiser mye følingsmat er noe man blir vant med etterhvert, og det er ikke alltid det faller meg inn å sette insulin heller! Som her om dagen da jeg var ute å gikk tur, målte når vi hadde gått dit vi skulle og skulle begynne på veien tilbake! 3,9 - 5 druesukkertabletter, også valgte jeg å koble av pumpen. Kom hjem 8,8, to timer senere etter 4 yoguhurtskjeer og 0,4 E var bs 14,4! Men men, da vet jeg jo det, man lærer av sine "feil" :)
Jeg er bare glad du lar dattera di være jente først, jente med diabetes etterpå! Selvfølgelig er det nødvendig å passe på, men jeg tror det betyr mye for henne å få reise på shopping med venninner:)
Enig med dei over her - hos oss har det fungert å sette forholdsvis tette, mindre dosar i fleire timar etterpå. Her kunne vi ha brukt den såkalla "pizzafunksjonen" på pumpa (som jo ikkje heiter det egentlig da), men vi har heller ikkje tatt denne i bruk. Vi gjort det "manuelt" med å sette ekstra bolusar. Har forresten ikkje hatt dette problemet med pasta, men kanskje mi jente ikkje et forholdsmessig så mykje pasta som di jente da kanskje? Vi har derimot hatt nettopp dette problemet med pizza og pommes frites (huttetu). Pommes er kanskje den aller, aller største utfordringa.
SvarSlettKjenner også til dette å ikkje sette insulin for følingmat! :D Nå prøver vi å vere konsekvente. Alltid insulin (med mindre ho berre et ein bitte-bit).
Vi har kæmpet med pasta i rigtig lang tid. Og det er ikke lykkes os at finde en opskrift der dur - selvom vi har prøvet med mange forskellige værdier i forbindelse med en kombineret bolus.
SvarSlettMen vi har dog alligved fundet en løsning. Vi bruger nu kun frisk pasta (pasta som ikke er hård og som kun skal koge 2 minuter.). Denne slags paster er lige så ledt som alm. brød rent insulinmæssigt.
Takk for alle fine svar!
SvarSlettHeidi: Det gjør så godt å lese at du synes jeg gjør det riktige, og hun sa det sjøl i dag: Jeg skal ikke la diabetes bestemme over meg. Jeg er først og fremst ei helt vanlig jente!
(Ja, hun er er klok jente! *stolt*)
Sukkerungen: Mi jente reagerer per i dag mer på pasta enn pizza (pommes frites spiser hun nesten aldri), men hun spiser heller ikke pasta særlig ofte.
Familien: Fersk pasta er notert! Men jeg er redd hun kommer til å reagere på at den ikke ligner vanlig spagetti ...