tirsdag 26. juli 2011

Hvem bestemmer?

Bestemmer du over diabetesen, eller bestemmer den over deg?
Det tenker jeg på i kveld mens Vårherre sender en uanmeldt regnskur over taket.

Før diagnosen bestemte seg for at vårt hus var et fint hjem å slå seg ned i, var vi en B-familie. Ikke at vi ikke kunne fungert som A, men vi trivdes som B. Og vi gjør det fortsatt. Mor, far og alle tre ungene. Det betyr at vi lever best på natta. I alle fall føles det sånn. I alle fall går vi alle seint til ro. Seinere enn folk flest. Vi må selvsagt opp og på skole og jobb, men helger, du. Og ferier. Da sover vi. Lenge. Og snuser inn lukta av reine sengeklær og kroer oss i varmen under dynene og ingenting haster med å stå opp.

Så måtte vi plutselig stille klokka. For å sette morgendose. Enten det er hverdag eller fest. Og tro ikke at vi sluntrer unna. På ingen måte. Men vi legger oss igjen. Og kjenner på de varme dynene og legger armene rundt hverandre og slumrer litt til. Og så kommer den dårlige samvittigheta, fordi vi sikkert burde vært oppe mye tidligere og fått systemene i gang, ja, det er nesten så jeg ikke tør blogge om dette.

Men vi har valgt. Vi har ferie, og da bestemmer ikke diabetesen over oss. Da bestemmer vi over oss.  Såpass at vi kaller oss A+. Eller kanskje rettere A++.



Og på sommeren hender det at vi skylder på å bo i Midnattssolen rike.




5 kommentarer:

  1. Skal jeg fortelle deg en liten hemmelighet?

    Når jeg brukte penner når jeg var på sydenferie x 2 nå i sommer så satte jeg gjerne langtids alt for sent om morgenen.. Men vet du hva? Det gikk helt fint. Kanskje jeg var litt høyere enn jeg ville vært hvis jeg hadde satt langtids til "riktig" tid, men jeg kompenserte bare med litt hurtigvirkende samtidig som jeg tok langtids, siden langtids bruker litt tid på å fungere (om du skjønner meg).

    Ingen anbefaling fra min side altså, jeg bare deler slik at du ikke føler deg alene :-) Stor klem :-)

    SvarSlett
  2. Takk, fineste Heidi.
    Både for tips, og fordi det er godt å høre at andre også tør å vandre litt utenfor opptråkka stier.

    SvarSlett
  3. Du skal ikke ha dårlig samvittighet...vi velger også å "feriere" litt..og de få helgene vi er samlet hele familien og ikke deltar i svømmekonkurranser, treningssamlinger osv..da strekker vi oss gjerne en time lengre.

    Vi bruker langtidsinsulinet levemir til våre jenter..det er et insulin som varer i 24 timer og som ikke har en topp. vi gir insulinet hver 12time +- i ferien. Ser ikke ut til å påvirke hverken hba1c eller bs om morgenen.

    Jeg har den "fordelen" at mannen min er diabetiker og har vært det i snart 30 år..han har fått prøve ut hvordan mange ting fungerer i praksis. Og det er litt godt med to diabarn.

    Ha "ferie" med god samvittighet :)

    SvarSlett
  4. Takk, SvømmeLinda! Vi bruker også Lemevir, men sliter med å treffe samme tall med tolv timers mellomrom. Les gjerne posten over også hvis du vil. Noen dager er bare umulige og uforklarlige, ikke sant?

    SvarSlett
  5. noen dager er helt bak mål.

    ..og det føles nesten litt pinlig og ikke alltid klare og regulere barna godt nok.
    Her har den eldste av "diajentene" jevnt over ligget høyt hele sommeren..utslag på ketoner ganske ofte..men heldigvis ikke nok til at vi har vært nødt og kontakte lege/b.avd.

    men det frister noen ganger..

    SvarSlett